Топ-100
Back

ⓘ Bergensk dialekt hører til de sørvestlandske dialektene. Dialekten i Bergen avviker av historiske grunner svært mye fra talemålet i omliggende områder, på berge ..



                                               

Utrum

Utrum er et grammatisk kjønn som finnes i dansk, norsk, svensk og nederlandsk, og er en felles form for maskulinum og femininum. Det andre grammatiske kjønnet i disse språkene er nøytrum. I middelalderen hadde svensk og dansk skille mellom maskulinum og femininum. Kjønnet oppstod gjennom et sammenfall av maskulinum og femininum trolig på grunn av lydlig sammenfall og en generell tendens til morfologisk forenkling. I enkelte andre indoeuropeiske språk har grammatikken forenklet seg på andre måter, ved at nøytrum intetkjønn har gått ut av bruk for eksempel i de romanske språk og i litauisk.

                                               

Blåmanen

Blåmanen er et fjell i Bergen kommune i Hordaland. Det har en høyde på 554 meter over havet. Blåmanen er et av Byfjellene, men blir vanligvis ikke regnet blant de syv fjell. Det ligger på det samme fjellplatået som Rundemanen, Midtfjellet, Fløyen, Sandviksfjellet, Kvitebjørnen, Ulskebjørnen, Storsåta, Vardegga, Borga, Storfjellet, Ulriken, Landåsfjellet og Nattlandsfjellet. Blåmanen nås lettest via veien sørover fra Brushytten langs Blåmansvatnet 405 moh. ved foten av fjellet. Men det er også mulig nå den fra stier i ulike retninger. Navneopprinnelsen har vært omdiskutert, og det trekkes m ...

                                               

Ask (Askøy)

Ask er en bygd i Askøy kommune i Vestland, som ligger ved riksvei 563 på østsiden av øyen Askøy, omtrent 10 kilometer nord for Kleppestø. Ask er kjent for sine spesielle jordbær som blir solgt på torget i Bergen om sommeren. Bygden er også kjent for Ask kirke. Tettstedet skiller seg en del ut fra resten av Askøy med sin nære tilknytning til bergensk dialekt. Ask er nevnt i tidligere sagaer i forbindelse med en arvesak mellom Egil Skallagrimson og Berg-Onund på Ask. På Ask befant det seg en kongsgård, og det eldste kirkestedet på Askøy lå også her. Kirkestedet fra 1200 til 1741 er markert m ...

                                               

Bymål

Bymål eller bydialekt er tradisjonelt sett dialekter som snakkes i byene, i den grad disse skiller seg fra talemålene som snakkes i området rundt. Motsatsen er bygdemål. Bymål har som regel de samme målmerkene som bygdene omkring, men de har større indre forskjeller enn bygdemålene. De er ofte knyttet til et standardmål, enten som modell for standardtalemål i et land, eller et skriftspråk. I Norge er eksempelvis flere bymål preget av dannet dagligtale, og ligger i dag nærmere bokmål enn bygdemål i samme område. Begrepet "bymål" kan derfor også vise til tale som ligger nært eller nærmere op ...

                                               

Stigen (andre betydninger)

Stigen kan ha flere betydninger. Stige, et loddrett eller skråstilt sett av trinn Rangstige, samfunnsstige, i overført betydning Stedsnavn Stigen – også kalt Østre Lurøy er ei øy i Lurøy kommune. Stigen Dalsland‎ – et svensk tettsted i Färgelanda kommune i Västra Götalands län. Trollstigvegen – av og til forkortet til Stigen eller Trollstigen. Stigen gård – også kalt Stegen en gård i Aurland kommune. Personer Terje Stigen – norsk forfatter. Annet Stig, mannsnavn

                                               

Midthordland

Midthordland er et distrikt i Vestland fylke, som betegner områdene øst, sør og vest for Bergen. Midthordland utgjør sammen med Bergen og Nordhordland regionen Bergen og omland, med Norges nest største by Bergen som midtpunkt, bindeledd og sentrum. Omlandet omtales separat som Strilelandet, og innbyggerne der kalles derfor for striler, og har tradisjonelt snakket strilemål nordhordlandsmål som skiller seg markant fra bergensk. Dette skillet oppstod allerede på 1200-tallet, men i dag utviskes forskjellene i økende takt ved at bergensk erstatter eller sterkt påvirker dialekten i store deler ...

                                     

ⓘ Bergensk dialekt

Bergensk dialekt hører til de sørvestlandske dialektene. Dialekten i Bergen avviker av historiske grunner svært mye fra talemålet i omliggende områder, på bergensk gjerne omtalt som strilemål.

På 1500-tallet ble talemålet i Bergen endret i sammenheng med den tyske hanseat-handelen. Hanseatene snakket nedertysk, men bergenserne lærte seg ikke tysk. I denne prosessen skjedde en språklig forenkling eller tilnærming til nedertysk. Det er sannsynlig at dette er opphavet til at bergensk bare har to grammatiske kjønn, slik som dansk og norsk riksmål: felleskjønn og intetkjønn.

Et annet kjent trekk ved bergensk er bruken av skarre-r. Opprinnelig ble det brukt rulle-r både i byen og i omlandet, men det er uvisst om skiftet fra rulle-r til skarre-r i Bergen skjedde før eller etter hansatiden. I nyere tid har skarre-r-en spredd seg fra byen til flere og flere av kommunene rundt, der det nå er vanlig at unge folk skarrer mens eldre folk ruller.

                                     

1. Formlære

Denne delen beskriver det systemet som er vanligst blant bergensere, altså såkalt gatebergensk vulgærspråk, vulgærmål o.l. Det er vanlig å se på penbergensk som en variant av dette systemet.

Svake verb

Her opererer man med fem grupper:

  • greie-gruppen: å grei e, eg grei ar, eg grei de, eg har grei d for preteritum og perfektum høvesvis også -dde og -dd ved noen verb, som å spå.
  • dømme-gruppen: å dømm e, eg dømm ar, eg døm te, eg har døm t.
  • kaste-gruppen: å kast e, eg kast ar, eg kast et, eg har kast et.
  • nå-gruppen: å ha, eg ha r, eg ha dde, eg har ha tt for perfektum fins både -dd og -tt.
  • telle-gruppen: å tell e, eg tell ar, eg tal te, eg har tal t merk vokalendring i preteritum og perfektum.

Substantiv

Et særtrekk ved bergensk er mangelen på hunkjønn. Alle substantiv som på andre dialekter regnes som hunkjønn blir bøyd på samme måte som hankjønnsord. Eksempler:

  • jenta blir til jenten
  • avisa blir til avisen
                                     

2. Varianter

Det er vanlig å dele de bergenske dialektene inn i fire undergrupper sosiolekter:

  • Gatebergensk
  • Moderat penbergensk
  • Penbergensk
  • Moderat gatebergensk

Grensene mellom disse er noe uklare. Hovedtrekkene som alle undergruppene har felles, er:

  • To tonem, mens dialektene rundt Bergen bare har ett.
  • Bergensk er e-mål, mens dialektene rundt alle er a-mål.
  • Grammatikalsk hann- og hunkjønn er slått sammen til felleskjønn med lik artikkel og lik bøyning.

I bergensk kan man finne mange eksempler på at dialekten opprinnelig lignet mer på det man finner ellers på Vestlandet. Mens eiendomspronomen i normert bokmål har same formen av 2. og 3. person flertal deres, skiller bergensk, som normert nynorsk, mellom 2. person flertal dokkas, nynorsk: dykkar/dokkar og 3. person flertal dies, nynorsk: deira.

Selv om bergensk talemål til dels er likere nynorsk enn bokmål, har bergensk – både den "penbergenske" varianten og "gatebergensk" – store innslag av lavtyske forstavelser, endelser og lånord, som for eksempel an-, be-, ge-, -het og -else, og ord som bedotten og gehalt.

                                     

2.1. Varianter Penbergensk

Det som karakteriserer denne undergruppen er hovedsakelig de bokmålsnære substantiv- og verbbøyingene, samt pronomen og adverb:

  • Personlige pronomen: jei, mei, dei, hun, henne, han, ham, dere, de, dem
  • Adverb: ikke, da, nå, vor, vordan, når
  • Spørrepronomen: vem, va, vilken/t
  • Eiendomspronomen: hans, hennes, vår, deres, deres
  • Andre pronomen: noæn, sei, såmm, sell

Eksempel på penbergensk uttale: Jei vet ikke når hun kommar.

                                     

2.2. Varianter Gatebergensk

Substantiv- og verbbøyninger, pronomen og adverb ligger nærmere nynorsk, men har visse særegne bergenske trekk som vist nedenfor. Det kan også være tendens til å "sluke" konsonanter både inni og på slutten av ord, særlig -r i nåtid av verb og i flertal av substantiv.

  • Personlige pronomen: eg, meg, deg, hon, hon, dokker/-ar
  • Andre pronomen: nokken, seg, så, sjøll
  • Eiendomspronomen: hannes/-as hans, honnes/-as, våres/-as vår, dokkes/-as, dies/-as
  • Adverb: ikkje isje, då, no, kor/korhen/hen, kordan, korti
  • Spørrepronomen: kem; ka; ka, ka slags, kasla, kalla, kass; kordan, kossen; korti hvortid

Eksempel på gatebergensk uttale: "E vetsje koti hon komma.", eventuelt "Eg vet ikkje korti hon kommar.".

                                     

3. Kuriosa

Tidlig på 1900-tallet ble bergensdialekten ansett som et beroligende språk for barn. Å ansette en bergensk barnepike var populært blant overklassen i Kristiania, som anså deres barn oppførte seg mer sedat når barnepasseren snakket vest-norsk dialekt. Følgelig var det på den tiden mange barn fra hovedstaden som utviklet et talemål med skarre-r, uten å ha noen tilknytning til Vestlandet utover sin vestnorske barnepike.

Free and no ads
no need to download or install

Pino - logical board game which is based on tactics and strategy. In general this is a remix of chess, checkers and corners. The game develops imagination, concentration, teaches how to solve tasks, plan their own actions and of course to think logically. It does not matter how much pieces you have, the main thing is how they are placement!

online intellectual game →