Топ-100
Back

ⓘ Sophus Bugge. Elseus Sophus Bugge var en norsk språkforsker og folklorist som særlig beskjeftiget seg med norrøne språk og norrøn litteratur, men også med runol ..



                                               

Sophus Bugges plass (Oslo)

Sophus Bugges plass er en plass på Fagerborg i Oslo, omkranset av Fagerborg videregående skole, Pilestredet, Lyder Sagens gate og Fagerborggata. Plassen ble i 1914 oppkalt etter språkforskeren professor Sophus Bugge.

                                               

Alexander Bugge

Alexander Bugge var professor i historie, senere statsstipendiat. Han var sønn av Sophus Bugge, ble student 1889, tok lærereksamen 1893 og doktorgraden 1899 på avhandlingen "Studier over de norske byers selvstyre og handel". 1903 ble han professor i historie ved Det Kongelige Frederiks Universitet etter Gustav Storm, et embete han beholdt inntil 1912, da han trakk seg tilbake for å virke som fri skribent, med stilling som statsstipendiat fra 1914. I denne tiden bodde han i Fyresdal og Kviteseid. Han var en flittig skribent og populær foredragsholder. Han foretok lengre studiereiser særlig ...

                                               

Johanna Bugge Berge

Johanna Bugge Berge var en norsk bokillustratør og kunstmaler. Hun var datter av professor Sophus Bugge og hustru Karen Sophie Schreiner 25. april 1835 – 3. januar 1897. Hennes bror var professor Alexander Bugge. Hun vokste opp i Josefines gate i Homansbyen i Kristiania. I 1908, året etter farens død, giftet Johanna seg med folkloristen Rikard Berge. Hun laget blant annet bokillustrasjoner for sin manns bøker, bl.a.: Norske eventyr og sagn 1909, Norskt bondeliv i segn og sogu 1910, Norske folkevisur 1911 og Norske eventyr og sagn. Anden samling 1913, med motiver fra norsk folkekunst. Johan ...

                                               

Bugge (slekt fra Larvik)

Bugge er en norsk slekt fra som stammer fra byfogd i Larvik Thomas Nielsen Bugge. Sønnene Magnus Bugge og Ulrik Bugge ble skippere og redere i Larvik.

                                               

Ungersvein på tinget

Ungersvein på tinget eller Jomfrua som gikk til sveinenen er en folkevise av den typen vi kaller ballade, den regnes som en skjemteballade og typologiseres som TSB F 29 i TSB katalogen. I Norge er visa dokumentert av Jørgen Moe og Sophus Bugge i Telemark, Torleif Hannaas har en oppskrift fra Hardanger og Ivar Aasen har skrevet opp to andre tekster fra Hordaland. Norsk visearkiv kjenner ingen dokumentert melodi til visa. I visa bryter en jomfru seg inn til gutten om natta og vil ligge med han, men han enser henne ikke. Om morgenen reiser han til tinget og klager på henne. I Hardangervariant ...

                                               

Buggegården

Buggegården er en eldre trebygning ved Skottebrygga, Larvik. 1833-1848 var det barndomshjemmet til språkforskeren og folkloristen Sophus Bugge. Fra slutten av 1700-tallet hadde Bugges farfar og far trelasthandel på eiendommen. I 1860-årene var bygningen også barndomshjem for Egil Hartmann og hans søster, forfatteren og journalisten Edle Hartmann. Fra 1875 var det pikeskole der, hvor bestyreren Vilh. Sommerfelt også hadde bolig. Larvik bibliotek holdt først til i en bakgårdsbygning til Kirkestredet 6 1903-21. Etter den andre verdenskrig har den rommet kontorer for skoletannlege, parkvesen, ...

Sophus Bugge
                                     

ⓘ Sophus Bugge

Elseus Sophus Bugge var en norsk språkforsker og folklorist som særlig beskjeftiget seg med norrøne språk og norrøn litteratur, men også med runologi. Han var Norges første professor i sammenlignede indoeuropeisk språkvitenskap.

I dag huskes han særlig for sine arbeider med Den yngre og eldre Edda.

                                     

1. Liv og karriere

Sophus Bugge ble student i Kristiania i 1848 og studerte hovedsakelig under historikerne P. A. Munch, Rudolf Keyser og filologen L. C. M. Aubert.

Bugge tok filologisk embetseksamen i 1857 og fra våren 1858 mottok han stipend for å studere allmenn språkvitenskap i Berlin og København.

Karrieren til Bugge var knyttet til Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania: 1860 ble han universitetsstipendiat i sammenlignende språkvitenskap og sanskrit, 1864 lektor i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap og gammelnorsk og 1866 ekstraordinær professor i de samme fagene.

                                     

2. Virke

Allerede i studietiden fikk Bugge publisert sin første vitenskapelige artikkel: Om Consonant-Overgange i det norske Folkesprog 1852. Som student reiste han til Telemark for å samle norske folkeviser. Etter å ha lest første bind av Svend Grundtvigs Danmarks gamle Folkeviser 1853, sendte han Gruntvig noen kommentarer med tilbud om å skaffe norske folkeviser. Det endte med at han ble en livslang venn av Grundtvig og en viktig bidragsyter til bokverket, som først ble avsluttet med bind XII i 1976. Det regnes som Nordens viktigste referanseverk over middelalderballader.

I Gamle norske Folkeviser 1858 gav Bugge ut norske middelalderballader han selv hadde samlet inn i. Tekstene var ikke redigert, men han skrev en innledning og la ved ordforklaringer. Meningen var at boka skulle følges opp med flere bind, men dette ble det aldri noe av. Likevel er Bugge uten tvil den enkeltperson som har samlet inn flest norske folkeviser.

Det kanskje viktigste verket til Bugge er Norrøne Fornkvæði 1867, en teksttro, kritisk, utgave av Eddadiktene med forklaringer og forslag til rettelser. Verket er fremdeles til god hjelp for eddaforskere. Bugge ble under arbeidet overbevist om at eddadiktingen og de eldste sagaen var grunnlagt på gresk-romerske og jødisk-kristne tradisjoner som var kommet til Skandinavia via England, og ikke var en fellesgermansk, hedensk tradisjon fra før vikingtiden slik det var vanlig å hevde i Romantikken. Han presenterte dette funnet til en forbløffet forsamling i Kristiania Videnskaps-Selskab høsten 1879. I 1865 presenterte han en ny tolkning av gullhorninnskriftene og viste at språket ikke kunne være gotisk som antatt tidligere, men urnordisk som dansk, svensk og norsk hadde som felles opphav. Dette stred også mot en utbredte oppfatningen om at nordmenn hørte til en annen germansk stamme enn svensker og dansker.

Også Bugges Studier over de nordiske Gude- og Heltesagns Oprindelse 1881, 1889 og 1986 og runologiske studier kan nevnes.

Bugge nedla sitt hovedarbeide i behandlingen av den nordiske kulturutvikling, men han fant også tid til viktige arbeider innen sammenlignende lingvistikk, i latinsk filologi, de gammelitaliske språkartene oskisk og umbrisk, om det gåtefulle etruskiske språket, armensk, romansk etymologi og sigøynerspråket.

Bugges datter Johanna Bugge Berge giftet seg med Rikard Berge og illustrerte Bugge og Berges to eventyrsamlinger.

                                     

3. Ettermæle

Bugges påstand om at eddadiktningen ikke kunne være så gammel som tradisjonelt antatt, ble møtt med kraftig, til dels krass, motstand og få ble overbevist.

Den viktigste innvendingen mot Bugge er metodene han brukte i språkvitenskapene; han bygde ofte på uvesentligheter og lite overbevisende likheter i navneformer.

I 1903 laget Gustav Vigeland en byste av Sophus Bugge for hjembyen Larvik. Bysten ble avduket på Herregårdssletta i 1924, men står i dag i parken ved Farrishallen.

Ved Universitetet i Oslo er en av bygningene på Blindern oppkalt etter Bugge. Sophus Bugges hus er tilknyttet Det humanistiske fakultet. Det ble bygget i 1960 og rommer blant annet auditorier og lesesaler.

                                     

4. Verk

  • med Rikard Berge: Norske Eventyr og Sagn. Med Indledning av Moltke Moe. Illustreret med Norsk Folkekunst av Johanna Bugge Berge. Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag. Kristiania 1909.
  • med Moltke Moe: "Torsvisen i sin norske Form.". Festskrift til Hs. Maj. Kong Oscar II ved Regjerings-Jubilæet den 18de Sept. 1897. II. D. 5. Kristiania 1897.
  • Studier over de nordiske Gude- og Heltesagns Oprindelse. Christiania 1881, 1889, 1896.
  • Populær-videnskabelige foredrag. Efterladte arbeider. H. Aschehoug & Co. W. Nygaard. Kristiania 1907.
  • Helge-digtene i den Ældre Edda. København 1896.
  • med Rikard Berge: Norske Eventyr og Sagn. Anden Samling. Illustreret med Norsk Folkekunst av Johanna Bugge Berge. Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag. Kristiania 1913.
  • Norsk Sagafortælling og Sagaskrivning i Irland. Christiania 1901.
  • Gamle Norske Folkeviser. Christiania, 1858. Digitalisert utgave
  • Norges Indskrifter med de ældre Runer. Christiania 1891, 1893, 1895, 1902, 1903, 1904, 1905, 1906.
  • Norrœn fornkvæði. Christiania 1867. Digitalisert utgave
  • Bidrag til den ældste Skaldedigtnings Historie. Kristiania 1894.


                                     

5. Litteratur om Sophus Bugge

  • Moltke Moe: "Sophus Bugge", s. 14-28 i Norden 1902.
  • Jens Braage Halvorsen: "Bugge, Elseus Sophus", s. 510-518 i Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Første Bind A-B. Kristiania 1885.
  • Sproglige og historiske afhandlinger viede Sophus Bugges minde. Med tillæg: To ungdomsbreve fra Sophus Bugge, fortegnelse over Sophus Bugges trykte arbeider. H. Aschehoug & Co. W. Nygaard. Kristiania 1908.
  • Svale Solheim: Sophus Bugge 1833–1907, s. 313-322 i Dag Strömbäck red: Leading Folklorists of the North. Universitetsforlaget. Oslo 1971.
                                     

6. Eksterne lenker

  • en Sophus Bugge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
  • Digitaliserte bøker av Bugge hos Nasjonalbiblioteket.
  • no Sophus Bugge i Store norske leksikon
  • Biografi om Sophus Bugge i Nordisk familjebok, 1904-1926, digitalisert på Heimskringla.no
Free and no ads
no need to download or install

Pino - logical board game which is based on tactics and strategy. In general this is a remix of chess, checkers and corners. The game develops imagination, concentration, teaches how to solve tasks, plan their own actions and of course to think logically. It does not matter how much pieces you have, the main thing is how they are placement!

online intellectual game →